Klausulene i vilkårene som ingen leser

Klausulene som koster deg kontoen, står nesten aldri på regelsiden: de står i vilkårene, et dokument på flere tusen ord som godtas med ett klikk idet du betaler. Fem kategorier går igjen overalt: ensidig endring av reglene, firmaets skjønnsmessige vurderingsrett, klausulen om gevinster ansett som urealistiske, krav og frister knyttet til KYC, og tak på uttak. Ingen av dem er ulovlige eller nødvendigvis urimelige. Alle flytter risiko over på traderen, og alle oppdages i det samme øyeblikket: den første betydelige uttaksforespørselen.

Dokumentenes rangorden

Et prop-produkt beskrives på tre nivåer, og de er ikke juridisk likeverdige.

Salgssiden viser profit split, mål og drawdown. Det er markedsføring: den binder firmaet bare i den grad den ikke motsies andre steder.

Regelsiden eller FAQ-en beskriver hvordan ting fungerer. Den er nyttig, ofte tydelig, men i nesten alle tilfeller er den uttrykkelig betegnet som informativ i avtalen.

Vilkårene er det som gjelder. Det er det eneste dokumentet som kan påberopes, og det inneholder systematisk en klausul om fullstendig avtale som slår fast at ingenting annet – verken nettstedet, supporten eller en markedsførings-e-post – går foran det.

Praktisk konsekvens: et beroligende svar i chatten er verdiløst hvis vilkårene sier det motsatte. På et viktig punkt er den eneste kontrollen som teller, å lese avtalen.

Ensidig endring

Standardklausulen gir firmaet rett til når som helst å endre reglene, avgiftene, målene eller profit split, der fortsatt bruk regnes som aksept. Den finnes så å si overalt, også hos de mest etablerte aktørene.

Om den er akseptabel eller ikke, avhenger av tre detaljer.

Først varslingen: er den individuell, eller er det nok at endringen publiseres på nettstedet? I det andre tilfellet kan en trader bli bundet av regler vedkommende aldri har sett.

Deretter tilbakevirkningen: gjelder endringen kontoer som allerede er kjøpt, eller bare nye? En klausul som gjør det mulig å skjerpe en pågående challenge, endrer karakteren av det som ble kjøpt.

Til slutt retten til å gå ut: har avtalen en forholdsmessig refusjon ved uenighet? Det er sjelden, og det er et godt tegn når det finnes.

I praksis brukes denne klausulen mest til å justere risikoparametere etter en tapsperiode for firmaet. En finansiert konto kjøpt på visse vilkår kan dermed få endret profit split eller grenser underveis.

Intern voldgift

To klausuler virker sammen her, og det er kombinasjonen som skaper problemet.

Den første gir firmaet skjønn over hva som utgjør misbruk, manipulasjon, en strategi som ikke er i samsvar med reglene, eller atferd i strid med programmets ånd. Med en vid formulering dekker den så å si enhver avvisningsgrunn. Formuleringen «etter selskapets eget skjønn» er markøren du skal se etter.

Den andre regulerer tvisteløsningen: privat voldgift, domstolen der selskapet har sitt forretningskontor, en ofte kort frist for å bestride, og avkall på gruppesøksmål. Forretningskontoret ligger ofte i en jurisdiksjon der det ikke gir noen økonomisk mening å gå til sak for noen tusen euro.

Samlet betyr disse to klausulene at forholdet hviler på firmaets omdømme snarere enn på en realistisk klagemulighet. Det er ikke en grunn til å la være, det er en grunn til å sjekke utbetalingshistorikken til en firm før markedsføringen.

Gevinsten som anses som «urealistisk»

Denne er den mest misforståtte. En vanlig klausul gjør det mulig å avvise eller redusere en payout når resultatet anses som ikke reproduserbart, oppnådd ved flaks eller uforenlig med en profesjonell tradingprofil.

Problemet er ikke at klausulen finnes – en firm må kunne se bort fra en konto som er bestått med ett enkelt blinkskudd med maksimal gearing. Problemet er at det ikke finnes noe tallfestet kriterium. Der en consistency rule tydelig sier «ikke mer enn 30 % av fortjenesten på én dag», sier denne klausulen «det vi anser som overdrevent».

Punkter å sjekke i teksten: finnes det en uttrykkelig terskel; gjelder klausulen første uttak eller permanent; er sanksjonen en justering av utbetalt beløp eller stenging av kontoen; får traderen vite den detaljerte begrunnelsen.

Det typiske tilfellet er ikke en juksemaker. Det er en trader som har fanget en stor bevegelse med betydelig størrelse, med en månedlig avkastning utenom det vanlige, og som får uttaket blokkert av den grunn alene.

KYC, frister og uttaksvinduer

Identitetskontroll er obligatorisk og legitim. Det som koster, er hvordan den gjennomføres.

Mange firms utløser KYC først ved første uttaksforespørsel, aldri ved kjøp. En trader kan derfor bestå en challenge, trade i to måneder og så oppdage at vedkommende ikke kan få utbetaling på grunn av bosted, nasjonalitet eller dokumenter. Listen over utelukkede land står i vilkårene, ikke på kjøpssiden.

De andre punktene å se etter: den oppgitte behandlingstiden og når den begynner å løpe (godkjent KYC eller uttaksforespørsel); om det finnes faste uttaksvinduer, som tvinger deg til å holde en posisjon åpen lenger enn ønsket; hvilke dokumenter som kreves, der noen firms ber om dokumentasjon som en ung trader eller en som nylig har flyttet, ikke har; kravet om én konto per person, som utelukker kontoer åpnet i en annen persons navn, også en nærstående.

En firm som krever KYC før challengen starter, gjør kundene sine en tjeneste, selv om prosessen virker tung der og da. Å utsette kontrollen til betalingsøyeblikket er å flytte risikoen over på traderen.

Taket på payout

Den siste klausulen i gruppen, og den mest diskrete. Den begrenser beløpet som kan tas ut, i flere mulige former.

Et absolutt tak per syklus eller per måned, uttrykt som et beløp eller en prosentandel av kontoens kapital. Et tak på første uttak, lavere enn på de følgende. Et samlet tak over hele kontoens levetid, der vilkårene reforhandles når det nås. Eller en plikt til å la en del av fortjenesten bli stående på kontoen som risikoreserve.

Ingen av disse variantene er skandaløse i seg selv. De blir problematiske når de ikke nevnes noe sted i den kommersielle kommunikasjonen, og en høy profit split fremheves uten å nevne taket som begrenser den. En split på 90 % av et beløp med tak kan være mindre verdt enn en lavere split uten tak.

Det med liten skrift som glemmes

• Inaktivitet. En finansiert konto uten trades i en gitt periode kan stenges uten kompensasjon. Noen ganger er en ferie nok.
• Oppsigelse uten grunn. Mange avtaler tillater at en konto stenges når som helst, med eller uten utbetaling av opptjent fortjeneste. Formuleringen på dette siste punktet er avgjørende.
• Ingen refusjon. Challenge-avgifter er nesten alltid ikke-refunderbare, også ved tekniske problemer med plattformen.
• Kontoens art. De fleste avtaler presiserer at kontoen er simulert, og at betalingen er et prestasjonsbasert vederlag, ikke tilbakebetaling av en handelsgevinst. Denne klassifiseringen har skattemessige konsekvenser i flere land.
• Eierskap til handelsdata. Noen firms forbeholder seg retten til å bruke handelshistorikken. Uten betydning for de fleste, avgjørende for en systematisk trader.

Slik leser du vilkårene på femten minutter

Det er ikke nødvendig å lese alt. Å åpne dokumentet og søke etter åtte begreper er nok til å dekke det viktigste: sole discretion, modify, terminate, unrealistic eller not reflective, maximum payout eller cap, KYC eller verification, arbitration, refund.

Hvert treff leder til en klausul som avgjør hva som skjer ved uenighet. Femten minutters lesing før kjøpet er bedre enn en tvist etter tre måneders trading.

To avsluttende merknader. At disse klausulene finnes, er ikke et tegn på svindel: de står i avtalene til bransjens mest pålitelige firms, ofte av gode risikostyringsgrunner. Det som skiller en seriøs firm fra en annen, er ikke fraværet av skjønnsmessige klausuler, men hvordan den har anvendt dem så langt – publiserte payouts, behandlede tvister, kommunikasjon om avvisningsgrunner. Og en klausul som ikke står i avtalen, kan ikke påberopes: det er den eneste reelle beskyttelsen en trader har.